Viktig melding!

Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:

Bilder vises ikke
Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
Innhold som ikke vises riktig
Utdatert eller feilaktig informasjon
Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
Feil eller uventet oppførsel
Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer

Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.

Flere bilder av Douglashagtorn

Douglashagtorn - Crataegus douglasii

Navn	Douglashagtorn
Latinsk navn	Crataegus douglasii
Familie	Rosefamilien, kjernefruktfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	VS13 + KS13
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende tre
Ytelsesevne	3
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som blir ca 9 meter. Blomstene pollineres av insekter, særlig bier. Bærer søte frukter på 12 mm som henger i store klaser. Bærer flere og større frukter på solrike plasser. Fruktene på douglashagtorn kan ikke sammenliknes i smak og størrelse med den vanlige hagtornen som bærer langt mindre bær med en flauere smak. Den vanlige hagtornen som er viltvoksende i Norge er godt utgangspunkt for å pode douglashagtorn på, siden den trives på mange steder. Fruktene kan tørkes for senere bruk.

Konservering av douglashagtorn

Hagtorn ketchup

Formering av douglashagtorn

: Lett

: Noe vanskelig

: Svært vanskelig

Frø : 10-15°c er god spiretemperatur. Spirer sakte og ujevnt. Behold frøene over vinteren hvis de ikke spirer første år. De aller fleste spirer år 2. Scarifisering før stratifisering kan redusere spiretiden.

Poding : Flis spiring rett over bakkenivå på 2-3 år gammel grunnstamme av valig viltvoksende hagtorn eller parkhagtorn .

Beskjæring av douglashagtorn

Douglashagtorn beskjæres mellom høst og tidlig vår. Trenes best som en standard sentral leder , men kan også fint utvikles mer naturlig med en flerstammet form på egen hånd. Kan benyttes som hekk. Hvis den skal trenes som en standard sentral leder så bør den gjødsles med nitrogenrik gjødsel de 3 første årene. Dette for å stimulere til kraftig vertikal vekst som er lettere å trimme. Sidegreiner må ikke fjernes før treet er beplantet på permanent voksested. Først da kan den nedre delen av stammen beskjæres gradvis til den er greinfri de nederste 1,5-2 meterene. Voksne trær trenger lite beskjæring. Tett vekst i kronen er vanlig, men fjern kun greiner som gjør skade ved å gnisse mot andre. For mye tynning kan gjøre at vinden får for mye tak og brekker greiner. Ellers tåler den beskjæring bra.

Skadeinsekter og sykdommer på hagtorn

Hagtornrust/Einerrust - Gymnosporangium clavariiforme : Enkelte år er det kun sporadiske angrep, men angrepene kan noen år være så kraftig at greiner deformeres og tilveksten stopper helt. Hos hagotorn kan oransjerøde rustpletter ses på blader, greiner, blomster og frukter på våren/sommeren. Senere utvikling kalles skålrust, eller hornrust, som danner forkrøplede fortykninger på greinene med hårliknende utvekster. Det er særlig viltvoksende hagtorn (Crataegus monogyna) som blir angrepet, men andre hagtorntyper kan også bli angrepet. Ved svake angrep kan angrepne greiner på einer fjernes før sporulering.

Har vertsskifte med einer eller alm. Når rustsoppen først har infisert einer kan den bli værende der i årevis. Skal man få bukt med rusten må nærliggende vertsplanter (Einer og alm) fjernes, innen 100 meter hjelper mye, men sporene kan også fly ganske langt.

Hagtornsommerfugl - Aporia crataegi : Tidligere vanlig på Østlandet og Sørlandet. I løpet av 1900-tallet forsvant den fra de fleste lokalitetene i dette området, men den har fortsatt spredte populasjoner i Østfold, søndre Hedmark, søndre Buskerud og ytre Telemark. Dessuten finnes det stadig sterke forekomster i indre Sogn. Sommerfuglen er som regel tallrik på lokalitetene.

Eggene legges på ulike trær og busker i rosefamilien, hos oss først og fremst på hagtorn (Crataegus) eller rogn. Larvene lever selskapelig i et beskyttende spinn rundt blader og greiner.

Pærebrann (Erwinia amylovora) : Sykdom på eple, pære, hagtorn, mispel og mange andre arter i rosefamilien. Den er forårsaket av bakterien Erwinia amylovora. Skudd og greiner på epletrær dør, men dreper sjelden treet slik som er tilfelle hos pæretrær. Første utbrudd i Norge i 1986. Hagtorn er svært mottagelig og bør ikke dyrkes nær eple- og pærehager i områder der pærebrann har fått fotfeste (I kyststrøkene mellom Karmøy og Ålesund).